EKSISTENSIELL UNDRING: Virkelighetskonflikten

Det oppstår en konflikt når du opplever et fenomen i den virkelige verden.

Det oppstår en konflikt som bunner i måten du ser deg selv og måten omverdenen presenterer seg for deg.

Det oppstår en konflikt som bunner i måten du opplever verden og måten verden blir presentert for deg.

Det oppstår en dissonans, en ulikhet, mellom måten du opplever deg selv og måten du opplever deg selv i møte med verden.

Vi finner svar i det vitenskapelige; i en felles forståelse av et fenomen eller en ting. Vi finner svar i oss selv; en individuell forståelse av et fenomen eller en ting.

Det finnes derfor ulike måter å oppleve et fenomen i verden. Det finnes for eksempel ulike måter å oppleve vinden:

1. Du står ute og kjenner vinden blåse deg i ansiktet. Du kjenner hvordan vinden tar tak i kroppen. Du føler eventuelle materialer vinden har tatt med seg som treffer deg. Du kjenner temperaturen. Du lukter eventuelle lukter. Du kan til og med i noen tilfeller se vinden. Du hører hvordan vindkastet flytter seg mot deg, gjennom deg og forbi deg. Du opplever altså vinden slik den oppleves av deg. Er den myk? Lun? Skarp? Skremmende? Beroligende?

   
   

2. Du opplever vind slik den blir beskrevet til deg. Slik den blir forklart for deg av fellesskapet. At vind er en fysisk prosess. Det er luften i bevegelse. En del av din omverden som du kan kjenne på kroppen. Denne forklaringen blir som å kjenne på vinden fra innsiden av en bil. Du forstår det, men du opplever det ikke.

Hvordan påvirker din opplevelse av vinden, vinden? For mennesket kan vinden være mer enn bare vind. Vinden kan representere noe annet enn hva vind er i seg selv. Vind kan bli større eller mindre enn det den faktisk er.

Hva skal vi tro på? Skal vi tro på oss selv? Eller skal vi tro på våre felles forståelsessystemer som for eksempel vitenskapen er?

Hva skal vi sette vår lit til i disse situasjonene? Våre opplevelser av fenomenet. Det som stammer fra vår tro om hva fenomenet er i seg selv. Hva fenomenet er helt grunnleggende sett. Eller skal vi stole på det våre felles metoder viser oss om fenomenet? Hva våre felles metoder forteller oss er riktig eller galt ved vår tro om hva fenomenet er i seg selv.

Skal vi da tro på oss selv? Sette vår lit til oss selv? Eller skal vi tro på det fellesskapet har hjulpet oss med å finne ut? Skal vi sette vår lit til flertallet?

For vi må tro og vi må sette vår lit til noe uansett. Det er her virkelighetskonflikten oppstår. Virkelighetskonflikten oppstår i at alle opplever verdenen ulikt fordi vi alle er unike på hver vår måte.

Det er en trygghet i å ha noen andre enn deg selv som kan si om du har rett eller ikke. Det er en trygghet i å kunne støtte seg på fellesskapet.

Det er en trygghet i å kun gå ut fra sin egen forståelse og opplevelse. Det er en trygghet i å kunne stå i seg selv, sin forståelse og sin tro.

Klarer en å forholde seg til begge? Å finne en trygghet i dynamikken, i samarbeidet, mellom ens egne forståelse og fellesskapets forståelse av verden?

Vi må tro på noe uansett. Begge alternativene består i å forstå og anta. Men der individet kun kan støtte seg på seg selv, kan fellesskapet støtte seg på alle dets deltakere.

Uansett hvilket alternativ du velger, husker du å tenke gjennom det du tror på? Husker du å tenke selv? Husker du å ta grep om konflikten? Eller velger du å glemme den?

For det oppstår en konflikt når mennesket møter virkeligheten. Og det er opp til en selv hva en setter sin lit til. Om det er en selv eller fellesskapet.

Trygghet kan du finne begge steder.