EKSISTENSIELL UNDRING: Hvordan eksisterer jeg, en liten del av en stor verden?

Som menneske, har jeg evnen til å oppleve verdenen som eksisterer rundt meg. Jeg kan forstå verden slik den er i seg selv, og jeg kan oppleve verden slik den er for meg. Jeg kan bli påvirket av min omverden, og jeg kan bli påvirket av meg selv. Jeg kan oppleve verden fra ulike vinkler som alle er like virkelige for den jeg er.

Når jeg sitter inne i en bil og ser på vinden som blåser på utsiden så opplever jeg ikke vinden på samme måte som om jeg hadde stått midt inne i vindkastet. Jeg ser det. Jeg hører det fra det perspektivet det er å sitte inne i en bil. Men jeg føler ikke vindkastets kraft. Jeg hører ikke den lyden vindkastet egentlig lager. Jeg føler ikke at jeg blir strøket av bladene vinden kaster rundt seg. Jeg hører heller ikke lyden disse bladene lager.

Jeg er et annet selv inne i bilen enn det selvet som hadde vært hvis jeg sto midt inne i vindkastet.

Jeg er det selvet jeg er, og alt som foregår utenfor er en del av meg. Slik er det uansett om jeg sitter inne i bilen når jeg opplever vindkastet, eller om jeg står midt inne i vindkastet og opplever dets kraft uten beskyttelse.

Jeg har en opplevelse av å være i en situasjon. En opplevelse som eksisterer som et blaff. Et blaff i tiden.

Når opplevelsen eksisterer som dette blaffet i tiden, så er det selvet jeg er blaffet. Jeg er hele opplevelsen, og opplevelsen er hele meg. Jeg står ikke og observerer opplevelsen. Jeg tar ikke på opplevelsen. Jeg eksisterer som blaffet i tiden. Jeg eksisterer som opplevelsen.