UNDRINGENS HJØRNE

Noen dager er bare helt forferdelige.

Noen dager er bare tunge og mørke.

Noen dager er alt bare håpløst.

Det er da en skal ta plass i undringens rom. Det er da en skal gå inn døra, plassere seg der en måtte ønske og finne trøst i undringen.

Trøste seg med at det finnes lysglimt selv i det mørkeste mørket. Trøste seg med at det finnes håp bare en tar seg tid og gir seg rom til å finne det. Trøste seg med at selv i det mest forferdelige, finnes det noe som er godt.

Det finnes noe som kan vekke nysgjerrigheten og slippe deg fri fra mørket. Det finnes noe som kan ta over for de vonde tankene og åpne deg opp for gode tanker. Det finnes noe som løfter det tunge teppet bort og viser at det var varme og glede bakenfor.

Undringen gjør dette. Den gjorde i hvert fall det for meg. Som en fast følgesvenn er undringen alltid et sted en kan være når ting ikke går som en vil. Undringen er en fast følgesvenn som du kan holde i hånden. En fast følgesvenn som åpner opp dørene du hadde stengt, tømmer rommene bak for smerte og fyller dem med lys og godhet.

Undringen skaper rom for utforskning. Rom for skapelse. Rom for utvikling.

Undringen åpner deg opp for noe mer enn det du trodde fantes. Åpner deg opp for noe mer enn det du trodde var tilfelle.

Undringen gir rom for refleksjon uten rammer. Den gir rom for at du kan utforske deg selv, ditt indre, tidligere opplevelser og handlinger på en måte som er uten fordommer, uten rett eller galt.

Undringen gir rom til det som er godt. Den viser veien til det gode og åpner opp for nyansene og det dynamiske ved livet.

Undringen tar deg med bort fra det vonde. Den tar deg til en tilstand hvor du åpner deg opp for universet og gir slipp på tid og rom. Du gir slipp på det håndfaste, det målbare. Og du tar tak i ditt flytende og evige selv. Du tar tak i dine muligheter.

Du åpner deg for mulighetene i ditt liv. Du åpner øynene for din omverden. Du åpner deg for følelsen av å eksistere. Du åpner deg for alle energiene og lar disse flyte gjennom kroppen. Kjenner at de pulserer gjennom deg.

Du aksepterer at noen dager bare er helt forferdelige. At noen dager bare er tunge og mørke. At noen dager er bare alt håpløst.

Du aksepterer disse aspektene ved livet og åpner deg for mulighetene som finnes i undringens rom. Lar disse gi deg styrke og veilede deg mot det som er godt.