JEG ER MISLYKKET

Hvorfor er du så redd for deg selv?

Hvorfor er du så redd for hva du kan? Hva du ikke kan? Det du ønsker å kunne?

Hvorfor er du så redd for å aldri strekke til? For å aldri gjøre nok? For å aldri være nok?

Hvorfor er du så redd for å bli akseptert og forstått? Hvorfor vil du ikke bli forstått? Hvorfor vil du ikke bli akseptert? Hva er det som hindrer deg i å ønske den tryggheten det er i aksept og forståelse fra andre?

Hvorfor føler du deg truet av dem som kan hjelpe deg med å nå nye høyder? Truet av dem som kan vise deg veien til å bli bedre. Truet av dem som kan være forbilder og gi inspirasjon.

Hva hadde skjedd hvis du sluttet å være redd for å ikke leve opp til forventningene og frykten for å ikke få det til? Hva hadde skjedd hvis du åpnet deg opp for mulighetene?

Hvorfor er du redd for at alle andre skal klare ting og ikke deg? Hvorfor er du redd for å ta sjanser i frykten for å bli forlatt? Hvorfor fortaper du deg i frykten for å ikke lykkes fremfor å gå "all in" for å lykkes uansett?

Hvorfor er du så redd for å være deg selv? Redd for å vise andre hvem du er. Redd for å gjøre det du trenger. Redd for å sette grenser. Hvorfor er du så redd for å ta vare på deg selv?

Hvorfor er du redd for å være alene med deg selv? Redd for å ta deg tid til å bli kjent. Redd for å ta deg tid til å forstå. Redd for å ta deg tid til å føle på det du føler. Redd for å ta deg tid til å lytte. Å ta deg tid til å kjenne etter hva du trenger og hvordan du reagerer i møte med verden.

Hvorfor er du så redd for deg selv? Hva er det verste som kan skje dersom du tar deg tid til å bli kjent med hvem du er? Kanskje du blir mindre redd hvis du tar deg tid til å lytte?