FORGLEM MEG EI

I de mest ensomme stundene, hva tenker du?

Forglem meg ei! Forglem meg ei!

Hvordan skal jeg få noen til å se hvem jeg er? Hvordan skal jeg få noen til å forstå?

Forstå at jeg er verdt å satse på. Forstå at jeg har noe å tilby. Forstå at jeg eksisterer.

Forglem meg ei, selv om verden er full av andre som roper høyere; som virker bedre; mer interessante; mer spennende.

Jeg legger alt det jeg har å tilby på bordet og håper dette er nok. Nok til å overbevise noen om at de vil vise at de husker meg, inkluderer meg, forstår hvem jeg er.

Jeg fortaper meg i søken etter noen som forstår. Etter noen som ser meg. Noen som ønsker meg. Noen som viser meg at jeg eksisterer.

Fortaper meg i blottleggingen. Viser frem alt det vakre, alt det stygge, alt det vonde og alt det gode. Alt som jeg er. Alt jeg vil at andre skal se at jeg er.

Fortaper meg i lengselen. En lengsel som gjør at jeg klarer å blottlegge meg selv så mye som er nødvendig for å få noen til å huske at jeg er her. Huske at jeg finnes.

Hva gjør jeg dersom blottleggingen ikke fører til resultater? Hva gjør jeg hvis ensomheten fremdeles veier tyngst? Hvis ensomheten fortsetter å henge som et tungt slør over meg?

Roper jeg høyere – hvis jeg klarer? Med større og større bokstaver? Forsøker å skape engasjement. Entusiasme. I hvert fall noe som gjør at jeg blir synlig i mylderet av mennesker som har ropt høyere, mennesker som har ropt lengre enn meg. Håper at jeg klarer å gjøre meg mer synlig enn dem som har blottlagt seg mer enn meg.

Forglem meg ei! Forglem meg ei!

Desperasjonen stiger etter hvert som resultatene viser at ingen har sett meg på den måten som gjør at jeg føler meg sett; gjør at jeg føler meg forstått; gjør at jeg føler meg ønsket.

De ser meg ikke når jeg viser dem hvem jeg er. De ser meg ikke når jeg legger alt på bordet. De ser meg ikke når jeg blottlegger meg selv. De ser meg ikke når jeg roper høyere og høyere, bruker større og større bokstaver.

Nei, de ser bare seg selv og glemmer alle andre. Og jeg har glemt meg selv i mylderet av stemmer. Glemt at jeg eksisterer.