FANGET I LENGSELEN

Når en holder fast i lengselen, blir en bare hengende der.

Vi henger fast i hengsler som skapes av en lengsel etter noe vi ønsker; noe vi søker; noe som vi lengter etter at en dg skal være tilgjengelig for oss. Men som, akkurat nå, er så uhåndgripelig at det virker usannsynlig at vi noen gang skal kunne ta tak og slippe oss løs fra de fengslende hengslene som vi skaper med lengselen.

En må være aktiv, søke etter det håndgripelige. Men det er vanskelig når lengselen etter dette fester en til hengsler som fører en til hengsler som holder oss tilbake fra å gjøre det som er nødvendig for å finne det vi lengter etter; skape det vi lengter etter; utføre det vi lengter etter.

For det er slik at når en holder fast i lengselen så blir en fanget av lengselens hengsler. Vi blir bare hengende der i søken etter det vi ønsker var håndgripelig, men ikke er det.

En må være aktiv i søken etter det håndgripelige. Det er den eneste løsningen. Og da kan en ikke bli hengende fast i lengselen for lengselen er passiv. Passiv fordi den fengsler oss.

Vi må løsne oss fra hengslene som skapes av lengselen etter å kunne gripe tak i det uhåndgripelige.

Vi må fokusere på hvordan vi skal gjøre det uhåndgripelige håndgripelig.

Vi må løsrive oss fra lengselens fengsel slik at passivitet blir erstattet av aktivitet. For aktivitet muliggjør transformasjon av det uhåndgripelige til det håndgripelige og slik også vår løsrivelse fra lengselens fengslende hengsler.

For når en holder fast i lengselen, blir en bare hengende der.

Slipp tak i lengselen og finn det du ønsker; finn det du søker; tilgjengeliggjør det for deg selv så skal du finne det.