ET VIRVAR AV OPPLEVELSER - del 1

Jeg inviterer deg til å se for deg dette:

Du sitter midt i en kafe. Det er lunsjtid. Du sitter midt inne i et rom fullt av mennesker. Du sitter inne i et rom sprekkfullt av liv. Det er mennesker som snakker; mennesker som spiser; mennesker som går; mennesker som, enkelt og greit, gjør «menneske-ting». Du har en kopp med kakao som står på bordet foran deg. Du tar en slurk. Før du smaker smaken av søthet og bitterhet i perfekt harmoni, brenner du deg på tungen. Au! Smerten pulserer gjennom deg. Tar bort smaken av søthet, følelsen av at du sitter på en stol, lydene, og det visuelle ved kafe-livet.  Tar fokuset ditt bort fra alt slik at hele deg er konsentrert rundt den ene følelsen, den helt spesifikke følelsen av smerte som kommer av å brenne seg på tungen når man drikker for varm kakao. Selv om det føles som om det har gått flere minutter siden du brant deg på tungen, begynner smerten å avta få sekunder etter hendelsen fant sted. Du sukker av lettelse, og føler at det du ser og det du hører midt i kafe-scenen kommer tilbake i fokus. Du tar enda en slurk. Den smertefulle opplevelsen for noen sekunder siden bare til stede som et minne. Selv om opplevelsen er et minne, er du mer forsiktig når du tar den andre slurken med kakao. Engstelsen for å brenne deg en gang til blir raskt byttet ut en summende følelse av den søt-bitre harmonien skapt av ingrediensene som koppen med kakao er laget av. Mmmm! Hvorfor smaker det så godt? Er det søtheten? Er det varmen? Eller er det gleden fra et barndomsminne? Eller føler du kanskje ikke så mye? Kanskje er det et par som sitter på bordet til venstre for deg som har en interessant samtale? Innholdet i deres dialog er mer interessant enn smaken av kakao og slik tar innholdet bort mye av følelsene som kan komme av å drikke en kopp med varm kakao. Eller er det kanskje så mye som skjer rundt deg at alt bare blir et sammensurium av visuelt og auditivt rot?